Å tjene på Tjøme

Forord – 

Hvis vi lenker oss situasjonen for tjenestefolk pa 1800-tallet. ser vi kanskje for oss et gårdsbruk der tjenestepiken arbeider innomhus sammen med husmoren. Tjenestepiken sørger også for fjøsstellet. Tjenestedrengen tar seg av utearbeidet. Dette kan også ha vært tilfellet på Tjøme. Her kunne det ha vært særlig god bruk for tjenestedrenger da mange av den mannlige delen av befolkningen var til sjøs store deler av aret.

Det hevdes1 at en i tjenerholdcts historiske utvikling ser tre utviklingstrekk: feminisering, ruralisering og avvikling. Det vil si at andelen tjenestepiker i forhold til tjenestedrenger øket, at tjenerltoldet i større grad blir et landsbygdfenomen og at det til slutt avvikles helt. Kan vi si noe om dette for Tjømes vedkommende? Kan det påvises noen forandring i tjenerholdet ut gjennom 1800-tallet? Hva gjorde tjenestefolkene og hvor kom de fra? Var yrket som tjenestefolk en del av livsfasen, en såkalt livssyklusbeskjeftigelsc, eller fortsatte de som tjenestefolk livet ut? Hvem var det som hadde tjenestefolk?