Endresen i Grønnebakken Folkene der og husene deres
Gårdsnummer 50, bruksnummer 3 og 4
i Tjøme kommune
(Gårdsnummer 250 i Færder kommune)

Skrevet av Odd Endresen

Endresen i Grønnebakken Folkene der og husene deres

Forord – Folkene der og husene deres

Gjennom dette heftet ønsker jeg å omtale mennesker i Endresen-slekta; mennesker som er født eller hai- levd i Grønnebakken på gårdsnummer 50. bruksnumrene 3 og 4 under Kjære Øde i Tjøme kommune. Jeg bygger i hovedsak på kirkebøker, folketellinger, pantebøker, grunnbok og digital bygdebok for Tjøme. Ikke alle opplysninger som jeg bruker, for eksempel fra den digitale bygdeboka, er dobbeltsjekket med kirkebøkene.

Gamle dokumenter bruker som oftest navnet Kjære Øde. Jeg velger å bruke dagens navn. Ødekjære. i resten av heftet der det er naturlig.

Etter kommunesammenslåingen mellom Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune fra 1.1.2018. er gårdsnummeret endret til 250. men bruksnumrene er de samme. Jeg velger å bruke det gamle gårdsnummeret, da det stemmer med gamle dokumenter.

Jeg omtaler de eiendommene som er eller hai’ vært i Endresen-slektas eie. Så langt det går an å følge dagens system med gårds- og bruksnummer. er det lett å si hvilke hus menneskene har bodd i. Men før den tid. ut fra folketellinger og pantebøker, har jeg ikke klart å finne ut det for alle. Så for noen må jeg nøye meg med å slå fast at de har bodd et sted i Grønnebakken.

Det var i siste halvdel av 1880-tallet og litt inn på 1900 at det bodde flest personer i Endresen-slekta her. Ved folketellingen i 1891 bor det etterkommere av Ole og Henrikka og Helvig og Anders fem steder her – voksne og bam.

Det er tydelig å se at livet bød på gleder, men også mye sorg. Flere bam døde tidlig – og flere ble borte på sjøen. For sjøen var levevei for mange i slekta. Flere bam er oppfostret hos slektninger. For meg betyr slektsforskning blant annet å prøve å forstå hvem menneskene var. og hvordan de levde.

Det må ha vært en sterk navnetradisjon i slekta – ikke bare blant de som bodde i Grønnebakken. men også hos de som bosatte seg andre steder på øya og stiftet familie der. Mange navn går igjen, og når et bam dør tidlig, får ofte neste bam med samme kjønn det samme navnet.

Når jeg skriver om en person at vedkommende har bodd i Grønnebakken, vet jeg ikke om det er helt korrekt. Jeg bruker Grønnebakken for å fortelle at de har bodd i et hus under gårdsnummer 50 og bruksnumrene 3 og 4. som var i Endresenfamiliens eie. Grønnebakken er kanskje i virkeligheten bare en mindre del av denne eiendommen.

I dag bor det etterkommere etter Ole og Karen Henrikka Endresen på tre eiendommer i Grønnebakken.

Arbeidet har vært nyttig for meg personlig fordi det gir meg en bredere forståelse av slekta, men også fordi det kan være et bidrag til den digitale bygdeboka for Tjøme. Kanskje noen finner noen av sine forfedre her. og på den måten far nye opplysninger om slekta. Jeg har lenge tenkt at jeg bør gjøre et slikt arbeid, men det ble ikke noe av før Gerd Nonna Berntsen med sin glød for historielaget og den digitale bygdeboka motiverte meg til å gjøre det. En stor takk også til Trine Amble for viktige bidrag.

Jeg har tidligere skrevet heftet «Endresen-slekten i Grønnebakken – En beskrivelse av sted og mennesker», som er lagt ut på den digitale bygdeboka til Tjøme Historielag. Der er det gitt en fyldigere omtale av en del av menneskene i slekta, og for disse personene nøyer jeg med en kortfattet omtale i dette heftet.

Forsidebildet viser bebyggelsen i Grønnebakken. Hvem det er som sitter i båten, og når det er tatt, vet jeg ikke sikkert, men bildet skal ha hengt hos Olaus og Sofie.

Med ett unntak er alle bildene fra privat album eller tatt for bruk i dette heftet. Trine Amble hai’ gitt tillatelse til å bruke bildet av hennes hytte.

Sandefjord, februar 2018

Odd Endresen